INNSPILL FRA NORSK VED TIL ARBEIDET MED STORTINGSMELDINGEN OM SKOG- OG TRENÆRINGEN

Norsk Ved er et interesseforum for næringsdrivende vedprodusenter, dvs. de som produserer ved for salg. Norsk Ved har ca. 4000 medlemmer. Vi utgir Norges eneste fagblad om ved 4 ganger i året, drifter hjemmesiden www.norskved.no og bidrar med faglig informasjon primært overfor våre medlemmer. Norsk Ved gjennomfører hvert år fylkesvise fagdager med foredrag og maskindemonstrasjoner for vedprodusenter, både medlemmer og ikke medlemmer. De siste 5 årene har vi gjennomført 21 slike fagdager i de fleste av landets fylker med til sammen ca. 1000 deltakere.

Norsk Ved er medlem av Landbrukets HMS-utvalg og Standard Norge sin rådgivende komité for utvikling av norske og internasjonale standarder innen bioenergi-SN/K 032. I samarbeid med forskningsinstitusjonen på Ås Skog og Landskap, Enova, Innovasjon Norge, Skogtiltaksfondet og Jøtul har Norsk Ved som prosjektleder nylig gjennomført det store forskningsprosjektet «Fra favn til kWh». Arbeidet har resultert i et nytt datagrunnlag med praktiske veiledninger til vedprodusentene slik at veden kan omsettes etter pris per kWh.

Manglende statistikk.

Vi mangler i dag årlig utarbeidet statistikk over:

1.Antall næringsdrivende vedprodusenter.

2.Totalforbruket av ved fordelt på innkjøpt ved og egenprodusert ved.

3. Fordelingen av vedforbruket på treslag.

4. I hvilken form kundene kjøper sin ved. Eksempelvis som småsekker, storsekker, løsvolum med mer.

4. Antall reintbrennende ovner og antall ikke- reintbrennende ovner.

For å få svar på pkt. 2-4 er det enkelt å utvide spørsmålene i de kvartalsvise forbruksundersøkelsene til SSB. Disse omfatter bl.a. spørsmål om intervjuobjektenes vedforbruk og danner grunnlaget for beregning av Norges totale vedforbruk hvert år.

Vedforbruket de 5 siste årene i milliarder kWh/TWh, tonn og tilsvarende mengde fastkubikkmeter.

Tabellen over antall TWh og antall tonn er hentet fra SSB sine tabeller over årlig vedforbruk i husholdninger og fritidsboliger. Antall millioner kbm er beregnet av Norsk Ved på følgende grunnlag: Vedforbruket i tonn i husholdninger og fritidsboliger. Egenvekten av bjørk som er hovedtreslaget til ved. Egenvekten av bjørk med 17 % fuktighet av tørrvekt er på 602 kg/kbm. I følge undersøkelser blant våre medlemmer utgjør bjørk 66 % av deres salgsved. Tallene over vedforbruket i antall millioner kbm vil derfor trolig være noe større enn her beregnet.

På grunnlag av det store vedforbruket har NVE uttalt at i kalde vintre er vedfyring helt nødvendig for å unngå at strømforsyningen kollapser. Primært fordi linjene ikke ville tålt den ekstra belastningen.

Hvor mye av vedforbruket som er egenprodusert/produsert av hobbyhoggere, har vi altså ikke statistikk over. I 2014 gjennomførte Troms skogselskap en undersøkelse der man spurte intervjuobjektene om hvordan vedforbrukerne skaffer seg ved. I fjorårets undersøkelse oppgav 54 % at de hogger ved i egen skog eller hos andre. Tallene er omtrent som fra en undersøkelse i samme fylke i 2003. Forutsetter vi ca. 50 % salgsved, som denne undersøkelsen viser, kan vi gjøre noen anslag over verdien av salgsveden. Vi har som nevnt heller ikke statistikk over i hvilken form kundene kjøper veden, storsekker, småsekker med mer, så dette må også anslåes.

Ut fra de gitte forutsetninger, som altså er noe usikre jfr. manglende statistikk, antar vi at den årlige verdien uten mva. av salgsveden ligger et sted mellom 1,2 milliarder kroner og 2 milliarder kroner.

Import av ved de 5 siste årene i fastkubikkmeter.

Tabellen er hentet fra importstatistikken til SSB. Trolig er all importved bjørk og det meste emballert i småsekker. Norsk Ved har flere ganger stilt spørsmål til Tolldirektoratet hvordan man omregner fra sekkvolum til fastvolum. Dette klarer ikke/vil ikke Tolldirektoratet svare på. I forskningsprosjektet «Fra favn til kWh» som var ferdig i 2014 ble det for første gang gjennomført systematiske undersøkelser over fastmasseprosenten i vedsekker. Tidligere fantes ikke forskningsdata på dette. Siden Tolldirektoratet ikke opplyser om hvordan det foretas omregning fra sekkevolum i løst mål til statistikkbankens data i fastvolum er vi usikre på om denne importstatistikken er riktig.

Bruk av SSB sitt importtall for 2014 omregnet til 60 liters sekker betyr en import på ca. 3,1 millioner slike sekker. Med utgangspunkt i registrerte priser utgjør dette en verdi på ca. 174 millioner kroner eks mva. basert på registrerte priser blant våre medlemmer. Ved importeres eksempelvis i dag helt fra Baltikum til Tromsø. Årsaken er langt rimeligere arbeidslønninger på Baltikum, noe som særlig slår ut i forbindelse med manuell pakking av småsekker. Utvikling av effektive pakkemaskiner for småsekker kan bidra til å bedre konkurranseevnen for norske produsenter. Dette vil også redusere CO2 utslippene pga. redusert transport ved overgang til mer lokalt salg. Det er derfor viktig at Innovasjon Norge støtter utviklingsprosjekter for pakkemaskiner til småsekker.

Nettleiens fastledd  medfører urettferdig konkurranse på energisektoren overfor vedprodusenter og andre produsenter av bioenergi. Energikundene får heller ikke mulighet for en riktig prissammenligning.

Det nye systemet for prising av ved innebærer at vedkundene bl.a. får informasjon om prisen på ved per kWh. Den oppgitte prisen kan da direkte sammenlignes med prisen på elektrisitet, dvs. nettleie og energipris med alle avgifter samlet. Nettleiens fastledd gjør at denne prissammenligningen ikke fungerer slik den burde. Fastleddet må som kjent betales uansett hvor mye eller lite strøm som brukes. Dette betyr bl.a. at når forbrukeren vurderer bruk av elektrisitet eller bruk av ved i de enkelte tilfeller, så er en del av elektrisitetsprisen skjult og tvungen fordi man må betale et fastledd.

Norsk Ved har lenge arbeidet for at fastleddet skal sløyfes, og integreres i prisene som betales per kWh, altså i energileddet. Da vil kundene stå over for en reell prisvurdering når man skal velge energibærer i det enkelte tilfelle.

Tabellen viser at fastleddet varierer mellom kr 898 for Akershus og kr 3868 for Oppland.

I Oppland kunne forbrukerne for denne summen alternativt kjøpe ca. 3,3 stk. 1500 liters sekker med bjørk. Dette vil gitt en utnyttet energimengde i en reintbrennende ovn på ca. 4800 kWh.

Tabellen viser også med all tydelighet hvordan dagens system med fastledd skjuler strømkundenes reelle utgifter til elektrisitet per kWh. NVE har akkurat hatt en høring omkring alternative modeller for effekttariffer. Men NVE går i denne sammenheng ikke inn på endring av fastleddet som utgjør ca. 1/3 av nettselskapenes inntekter. Norsk Ved har påpekt behovet for slik endring i vår høringsuttalelse og anmoder om at Landbruksdepartementet engasjerer seg i problemstillingen med sikte på mer rettferdig konkurranse for de som produserer bioenergi.

Fritak for merverdi på elektrisitet til husholdninger i nord.

Forbrukere i Nordland, Troms og Finnmark har i mange år hatt fritak for merverdiavgift for merverdiavgift til husholdningsbruk. Skattedirektoratets melding-SKD 3/03 av 2. januar 2003 utvidet ordningen til også å gjelde energi levert fra alternative energikilder, eksempelvis bioenergi.

Men skattedirektoratet har fastslått at ordningen kun gjelder levering av varme og eksempelvis ikke salg av ved. Dette medfører at vedbransjen og øvrig bioenergibransje

 får en urettferdig konkurransesituasjon.

Norsk Ved har flere ganger tatt dette opp med sentrale politikere og saksbehandlere i statsforvaltningen og anmodet om at merverdifritaket utvides til også å omfatte ved og annen bioenergi. Vi vil anmode om at Landbruksdepartementet går inn i denne problemstillingen med sikte på slike fritak.

OPPSUMMERING AV INNSPILLENE FRA NORSK VED.

1.       Ved er en svært viktig del av Norges energiforsyning. Uten veden ville strømforsyningen kollapset i kalde vintre, jfr. uttalelse fra NVE.

2.       Vednæringen er omfattende i Norge. Vednæringen er trolig en av de største landbruksnæringene, kanskje den største, der produsentene benytter lokale ressurser,  foredler dette sjøl lokalt og selger produktet sjøl direkte til sluttbruker lokalt. Vedprodusenten utfører altså hele verdikjeden fra produksjon og høstinga av råstoff til salg av foredlet produkt.

3.       Det er stort behov for bedre statistikk om vedforbruk og vednæring.

4.       Import av ved medfører stort CO2 utslipp pga. lang transport og i tillegg tap av norsk næringsinntekt. Utvikling av effektive pakkemaskiner for småsekker vil bedre norske produsenters konkurranseevne.

5.       Nettleiens fastledd tvinger forbrukerne til å betale dette fastleddet før man har brukt en eneste kWh. Fastleddet begrenser også forbrukernes muligheter for å kunne foreta en riktig prissammenligning mellom elektrisitet og bioenergi.

6.       Fritak for merverdiavgift på elektrisitet til husholdninger i Nordland, Troms og Finnmark må utvides til også å omfatte ved og annen bioenergi.