Etter påske varer det ikke lenge før bakken tiner og sevjegangen i trærne starter. Da øker fuktigheten i stammene. Vinterhogd ved tørker derfor raskere enn ved produsert av trær hogd utover våren.
De fleste profesjonelle vedprodusenter har nå råvirket liggende på vedproduksjonsplassen og er i full gang foran vedmaskinen. Det er en fordel for raskest mulig opptørking av veden. For lauvtrærne tar jo godt vare på den klorofyllrike sevja. Om høsten trekkes den ned i røttene, det medfører lauvfall. Og når varmegradene igjen tiner opp røtter og jordsmonn, da starter sevjegangen. Den er så kraftig at noen faktisk kutter kvister og tapper bjørkesaft.
Men sjøl om man venter med hogsten til etter sevjegangen, så er det fullt mulig å få fin, tørr ved til vinteren. Men det kreveR altså noe lengre vedtørk enn når man lager ved av vinterhogde trær. En annen fordel med vinterhogd virke er at barken på bjørkestammene da sitter godt festet. Og barken inneholder omtrent dobbelt så mye energi per vektenhet som sjølve stammevirket. Mye bark på vedkubbene gjør derfor at opptenningen går svært raskt. Etter sevjegang vil en del bark mye lettere flenges av under transport og videre behandling av stammene.
