Gamle tyrirøtter er svært viktige, både for biologisk mangfold samt informasjon om skoghistorikk, vær og klima.
Du har garantert sett disse grå, ofte lavkledde røttene. Kan ha et tynt lag ytterst med litt halvråttent virke. Men, rett innenfor er stubben smekk full med velduftende tyri. Forfedrene våre har i uminnelige tider benyttet tyrirøtter til bål- og opptenningsved. Det har også jeg gjort, men ikke nå lenger. På bildet over ser vi at noen har forsynt seg av tyristikker til opptenning, men de tok heldigvis ikke hele stubben.
Besteforeldrene mine fyrte mye med ved, og min bestefar sørget alltid for å ha småkubber av kløyvde og kappede tyrirøtter liggende. Min jobb var å kløyve disse videre til stikker for opptenning. Trivelig arbeid for en smågutt, og flott å se hvordan haugen med stikker økte etter hvert. Når det skulle fyres opp i ovnen var det nok med et par stikker. Fresende flammer sørget raskt for fyr på bjørkekubbene.
Og når jeg en del år seinere en våt og hustrig høstdag hadde behov for bålvarme i matpausa under hogsten, da var det bare å sparke opp en eller to tyrirøtter. Etter litt bruk av øksa hadde jeg flott bålvarme.
Fremdeles er det noen som gjør akkurat det samme, sparker opp ei eldgammel tyrirot og lager bål. Ikke minst friluftsfolket. Men, så er det jo slik at vi mennesker stadig utvikler ny kunnskap. Og den kunnskapen er det verdt å ta til seg. Forskerne fant etter hvert ut at tyrirøttene er levested for svært mange organismer. Fra de aller minste mikroorganismer som ikke en gang har norske navn, kun latinske. Så små at det kreves mikroskop for artsbestemmelse. Men i tillegg er tyrirøttene «bolig» både for lav, mose og insekter. Noen av de utallige artene på tyristubber kan være rødlistede, altså så sjeldne at de må vernes om, levestedene må opprettholdes.
Når trevirke er så gammelt som i disse tyrirøttene, da kan det også dokumentere skogenes historie, eksempelvis brannmerker i form av kullrester etter eldgamle skogbranner. Trevirkets årringer gir også informasjon om vær og klima fra de eldste tider. Mye informasjon kan avdekkes allerede i dag, men framtidas forskere med helt nye metoder og teknikker vil finne langt mer. Hvis vi ikke brenner opp tyrirøttene da.
«Med tanke på at tyristubbene kan være flere hundre år gamle
Ann Dolling, forsker ved
skal man ikke brenne dem opp, men la dem stå og bli et par hundre år til.
Slik at de kan utgjøre et viktig levested for ulike organismer i skogen.»
Sveriges Lantbruksuniversitet
Den svenske forskeren ved Sveriges Lantbruksuniversitet, Ann Dolling, har forsket på tyristubbene. Hun skriver: «Med tanke på at tyristubbene kan være flere hundre år gamle skal man ikke brenne dem opp, men la dem stå og bli et par hundre år til. Slik at de kan utgjøre et viktig levested for ulike organismer i skogen.»
Så når jeg nå jobber i høstskogen lar jeg tyristubbene få stå i fred. Men bål vil jeg jo ha i matpausa under hogsten, og hvis høsten har vært ekstra våt legges tre-fire bjørkekubber i sekken. Mer trengs ikke for å få et varmende bål. Og etter en normal høst med ikke alt for mye regn sløyfes vedkubbene, da er også tørrkvisten nederst på levende trær utmerket bålved.
FN har fastslått at etter klimakrisa er tap av biologisk mangfold den største utfordringen verden står over for. Da må vi alle bidra etter beste evne, lar vi tyristubbene stå i fred er dette både et effektivt og svært enkelt bidrag.
