Den nye sjefen i Skogeierforbundet
Per Skorge blei 1. februar i år tilsatt som ny direktør i Skogeierforbundet. Han har sin utdannelse fra Norges Landbrukshøgskole (NLH) og finansierte deler av studiene med vedsalg.
Per Skorge
Per Skorge er ny direktør i Skogeierforbundet
Da vi besøkte Skogeierforbundet i slutten av juni, har Per kun hatt 5 måneder i sjefsstolen. Men han er allerede godt inne i skogbrukets problemstillinger og trives i den nye jobben. Utdannelsen har han fra Norges Landbrukshøgskole. «Studerte på linjen allsidig jordbruk ved NLH. Bodde på familiegården i Kodal i Vestfold og drev en del med ved i helger og ferier. «Produserte bøkeved, eller «bok» som vi vestfoldingær sier.» Dette var på begynnelsen av 1980-tallet, og han forteller at veden var grei å få solgt. Men sekkene måtte ofte bæres inn, både ned i kjellere og oppover i etasjene. «Selv om jeg var en ungdom i god form føltes sekkene tunge.» Han er litt usikker på om det var 80 liters eller 60 liters sekker. Men uansett blir det noen kilo, for slike sekker med bøk veier henholdsvis ca. 31 kg og ca. 25 kg. «Kløyvde også en del ved med øks, fikk ganske godt drag på dette etter hvert. For også bruk av øks krever noe trening, det er ikke bare å gå løs på kubbene uten å vite hva man gjør. Da kan det lett gå veldig galt.»
Skognæringen er viktig for det grønne skiftet
Per har variert yrkesbakgrunn bl.a. som direktør for omsetning og markedstiltak i -Statens Landbruksforvaltning. Han har også vært fagsjef i næringspolitikk i Bondelaget, og de 10 siste årene generalsekretær. «Da jeg ble generalsekretær i Bondelaget, ønsket jeg en kontrakt for 10 år. Syntes det var passe i en slik lederstilling. Det en ikke får gjort i løpet av 10 år, er det best å overlate til neste mann eller kvinne.» Han hadde ingen spesielle planer om å gå over til skogbruket etter denne perioden, men da tilbudet kom sa han ja.
«Jeg hadde jo arbeidet mange år med næringspolitikk innen landbruket. Ønsket å fortsette innenfor samme fagområde.» Han har temmelig raskt fått oversikt over ressurssituasjonen innen skogbruket og er svært opptatt av det grønne skiftet: «Her har jo skogbruksnæringen unike muligheter. I forbindelse med det grønne skiftet er skogbruket en viktig og nødvendig del for å redusere CO2-utslippene. Og vi har mye skog å ta av. Såkalte «grønne karboner» kan erstatte svært mye der det i dag brukes «svarte karboner», altså fossil olje, kull og gass.»
Per understreker at mange produkter av plast kan erstattes av cellulose-produkter. Alt som kan lages av olje, kan lages av tre. «Ved er en viktig fornybar energikilde. Vedfyring er viktig også for å redusere elektrisitetsforbruket. I kalde vintre er vi avhengig av å bruke ved for å unngå at el-nettet bryter sammen. I slike perioder importeres det i tillegg en del «skitten» strøm produsert på kullkraft.» Han blir ivrig når vi kommer inn på klimaproblemene og hvordan de kan løses: «Vi har skapt mange arbeidsplasser og store verdier pga. oljen. Nå må vi skape verdier og arbeidsplasser ved produksjon, høsting og bruk av grønne karboner. Skognæringen må også arbeide aktivt for å øke kunnskapen om trevirke, Norge må tenke og bruke tre og trebaserte produkter.» Han framhever flere gode eksempler på bruken av trevirke de siste årene: «Nå begynner man også å ta i bruk trevirke i større bygg. Mjøstårnet i Brumunddal, biblioteket i Vennesla og studentboliger på Ås og i Trondheim er gode eksempler på slik bruk av tre.
-Og vi i skognæringen må dekke etterspør-selen og øke skogproduksjonen ved planting og god skogskjøtsel. De siste årene i bestandenes liv bør det vurderes gjødsling på aktuelle boniteter. Langs kysten bør vi plante granarter som tåler dette klimaet godt, eksempelvis sitkagran.»
Mye skogbruksvirke egner seg til ved:
«Råvirket fra skogen har jo mange bruksmuligheter. Og vi kan bruke mer virke til ved.» For han er opptatt både av «vedfyringens gleder» og vedproduksjonen. «I dag driver jeg ikke med vedsalg, men har mye ved til eget bruk. Det er noe spesielt med knitringen og varmen fra ovnen, peisen eller bålpanna. Dette gir en helt spesiell trivsel, noe som er viktig å kommunisere til forbrukerne.
«I årene framover mener Per det må det satses mer på skogbruksnæringen, slik at økende aktivitet i produksjon, høsting og bruk av trevirke kan erstatte arbeidsplasser innen oljenæringene.»
Bildet er tattover Rendalen, vi ser toppen Sølnkletten, (1827 moh), i bakgrunnen.
Bedre rammevilkår i vednæringen
Vi i vednæringen er som andre næringer opptatt av rettferdige og gode rammevilkår. Norsk Ved har eksempelvis i flere år arbeidet for at fastleddet i nettleien legges inn i de variable prisene slik at man kun betaler for den strømmen man faktisk bruker. «Jeg er helt enig i Norsk Ved sine argumenter her og tror dette er noe som vil tvinge seg fram. Jeg er temmelig sikker på at flere vil presse på for at mest mulig av prisen på elektrisitet skal knyttes til faktisk bruk av strøm, og ikke til et fastledd.»
Hogst i hekketida
Den 5. april i år vedtok PEFC Norge nye retningslinjer for hogst i hekketida. PEFC står for Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes. Her heter det at «det skal legges vekt på å unngå maskinell skogsdrift i perioden mai, juni og juli i skog av spesiell betydning for fuglelivet, som eldre sjiktet lauvtre-dominert skog». Norges Naturvernforbund gikk nylig ut med forslag om å forby hogst i to måneder i hekketida. Per henviser til den nye retningslinjen i PEFC og uttaler: «Vi må ha drift i skogen hele året og mener at PEFC har en balansert tilnærming. Industrien trenger kontinuerlig tilførsel av virke. Det er helt utenkelig at vi kan stoppe hogsten i mai/juni.»
Bruk kontra vern
Vern av skog har vært noe konfliktfylt gjennom årene. «Men ordningen med frivillig vern er mye bedre enn konfliktfylt tvangsvern.» Store arealer er vernet etter initiativ fra grunneiere, ca. 550 skogområder. I 2016 vedtok Stortinget et mål om vern av 10 % av skogarealet. I januar 2019 var 3,6 % av den produktive skogen vernet og 4,8 % av skogarealet. Per mener frivillig vern er en god ordning: «Men jeg synes også det er viktig at vi ikke kun «legger en osteklokke» over skog med verneverdier, men også kan bruke disse arealene på en bærekraftig måte.
Det å bruke skogen til grønn verdiskaping og i klimakampen, er en viktig del av forvalteransvaret.» Han kommer inn på det gode forvaltningsprinsippet som går ut på at landbrukseiendom bør avleveres i bedre stand enn den var ved overtakelsen: «Dette prinsippet skal jo ikke bare gjelder driftskvaliteten av bygninger, arealer og annet driftsutstyr, men også for biologisk mangfold.»