Vil sløyfe kravet om skorstein i småhus
På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Direktoratet for byggkvalitet hatt forslag til endringer i byggteknisk forskrift (TEK17) ute på høring. Ett av forslagene går ut på å fjerne dagens krav til montering av skorstein i nye småhus. Dette forslaget har møtt motbør, ikke minst fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Høstens storm viste igjen hvor viktig det er med alternativ oppvarming når strømmen forsvinner. Og høstens formidable strømpriser har også dokumentert betydningen av at folk har tilgang på flere oppvarmingsmuligheter. I høst har prisen for vedfyring i Sør-Norge lenge vært 1-2 kroner rimeligere per kWh enn å varme opp med strøm.
Direktoratet for byggkvalitet( DiBK) skriver følgende som begrunnelse for sitt forslag:
Småhus har i dag krav om at de skal oppføres med skorstein i § 14-4 fjerde ledd. Kravet gjelder ikke dersom boenheten oppføres med vannbåren varme eller har lavere netto energibehov til oppvarming enn kravet til passivhus (NS 3700:2013). Skorstein i et småhus bidrar til at det er vanskeligere å oppnå kravet til tetthet og til kuldebro som påvirker varmetapet. I tillegg øker byggekostnadene når det er et krav om at småhus skal ha skorstein.
Kravet ble innført blant annet for å sikre at tettheten i småhus ikke skulle bli berørt ved eventuell ettermontering av skorstein. Det finnes skorsteinsløsninger på markedet som ivaretar dette hensynet når de ettermonteres. Det er oftest mulig og ikke spesielt kostbart å ettermontere pipe i et småhus dersom det senere vil bli behov for å installere ildsted. For å forenkle regelverket og gjøre det enklere å tilfredsstille kuldebrokravet og tetthetskravet, foreslår derfor DiBK å fjerne denne bestemmelsen.
Men Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er ikke enig i forslaget. De skriver:
Varme er et grunnleggende behov i befolkningen. Det å kunne dekke et slikt behov og gjøre befolkningen i stand til å ta vare på seg selv, er et beredskapsfaglig mål. Bakgrunnen er å legge til rette for at beredskapsmyndighetene skal kunne konsentrere seg om rammede og sårbare i befolkningen ved en ev. krisehåndtering. I dette perspektivet er mulighet for fyring et viktig tiltak som gjør at befolkningen kan forberede seg og redusere konsekvenser av et langvarig strømbrudd for egen husholdning, og i mindre grad belaste myndighetene. Det er positivt at det blir enklere og rimelig å ettermontere pipe, men som oftest er det når hendelsen oppstår behovet for alternativ oppvarming inntrer. Alternativ oppvarming er et viktig egenberedskapstiltak.
Videre skriver Direktoratet: Med forslaget om å fjerne krav om skorstein i småhus, kan man komme i en situasjon der nedbygging av egenberedskapen i befolkningen, overfører større utfordringer og plikter til kommunene Det kan oppleves som uheldig at myndighetene ber befolkningen styrke egenberedskapen, samtidig som tilgangen på et viktig egenberedskapstiltak reduseres.
Organisasjonen Norsk Varme har også klare meninger om forslaget. De skriver bl.a. om problemer vedr. eventuell ettermontering av skorstein: Mens samtidig montering koster rundt 25 000 kr vil ettermontering fort beløpe seg til det dobbelte. Materialene koster det samme, men arbeidet som skal gjøres for å ettermontere skorstein er både vanskelig og kronglete.
Mange kalde loft har dårlig adkomst og gjennomhulling av tak eller vegg vil påvirke hele bygningskroppen. Norsk Varme er i tvil om mange håndverkere vil gå god for tettheten etter at huset er gjennomhullet for å få på plass en skorstein. I tillegg til selve skorsteinmonteringen trengs flere typer håndverkere for å mure, male og snekre. En nøktern beregning viser at ettermontering av skorstein fort kommer opp i 50-60 000 kr, noe som innebærer en terskel for de fleste, selv om det er langt rimeligere enn alternative klimanøytrale energikilder. I tillegg kommer kommunale gebyrer.
Direktoratet for byggkvalitet vurderer nå innkomne forslag og vil så oversende sine innstillinger til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig vedtak.