Forfatteren Henning Carr Ekroll har nylig utgitt boka «Den lille beredskapsboken». Ei bok med mange praktiske og nyttige informasjoner om «det du må vite for å bli mindre bekymret og bedre forberedt», ifølge forfatteren. Her er også et kapittel om varmeberedskap, men faktaopplysninger om ved burde blitt bedre kvalitetssikret.
Beredskapsboken har kapitler om kommunikasjon, handel og økonomi, mat og drikke, samt flere andre forhold som er viktige i en beredskapssituasjon. Og sjølsagt varmeberedskap. Riktignok er ikke kapitlet om varme på mer enn 13 sider i ei bok på 232 sider. Dette synes nok vi er i minste laget, for i tillegg til mat og drikke er jo varmeberedskap det aller viktigste i en beredskapssituasjon. I hvert fall i den kalde årstida.
I varmekapitlet går forfatteren inn på de forskjellige ovnstypene i forhold til hvor mye ved man trenger. Gamle ovner produsert før 1998 har jo rundt 60 % utnytting av energien, dagens produserte ovner ligger på ca. 80 %. Han presenterer også regneeksempler over hvor mye ved man trenger for å holde en leilighet på 80 kvadratmeter varm i ei uke kun med vedfyring. Ekroll anslår at det er behov for å erstatte en effekt på 5000 Watt i sin egen leilighet på denne størrelsen, hvis strømmen skulle bli borte.
Men så komme feilene fordi forfatteren har fått informasjon om at en 40 liter sekk med bjørk ved 15 % fuktighet inneholder brutto 63,4 kWt. Det riktige er 68 kWt. Ved oppfyring av denne sekken i en ovn med 75 % utnytting får man da ut 51 kWt. Og ikke 47 kWt som det står i boka.
Nå skal det jo bemerkes at den strengeste klassen i Norsk Standard for ved har 20 % fuktighet som øverste grense. Og ved 20 % er brutto energiinnhold i en slik sekk 65 kWt. En del ved blir derfor omsatt med fuktighetsprosent rundt 18-20 %, men det selges også ved med lågere prosenttall. Men, presenteres faktaopplysninger så skal de jo være riktige. Og det er de ikke i dette tilfellet.
