Årets markedsundersøkelse viser en vednæring i en roligere fase og et mer avventende marked. Produksjonen holder seg bedre enn salget, utviklingen varierer mellom landsdelene, og de fleste produsentene planlegger stabile priser neste sesong.
Oppsummeringen og funnene i denne artikkelen er hentet fra Markedsundersøkelsen 2026, som ble gjennomført denne sommeren blant medlemmer i norsk ved. Les hele resultatet her (pdf)
De fleste driver næring, der vedproduksjonen som regel er en mindre del av virksomheten. Medianen (midterste verdi) er 0,2 årsverk. 93 prosent produserer all veden de selger selv. En god del er også hobbyprodusenter.
Bjørk er det viktigste råstoffet. Halvparten oppgir at minst 75 prosent av produksjonen er bjørkeved. Furu og gran er de vanligste alternativene, fulgt av or og osp. Treslagsmiksen er bredere i sør og vest enn på Østlandet og i Midt- og Nord-Norge. Så og si alle bruker naturlig tørking i sin vedproduksjon – dette krever planlegging, lagringsplass og tid.
Den typiske vedprodusenten produserer mellom 50 og 99 løskubikkmeter denne sesongen. 58 prosent produserte omtrent like mye som året før, mens 29 prosent reduserte og 13 prosent økte produksjonen. Endringene var som regel mindre enn 50 løskubikkmeter. Det tyder på gradvis tilpasning, ikke store kapasitetskutt.
Lavere etterspørsel er den viktigste forklaringen på redusert vedproduksjon, som oppgis av 62 prosent, deretter tid og kapasitet. Ved økt vedproduksjon oppgir 40 prosent av vedprodusentene tilgang til råvirke som den viktigste grunnen til økningen, deretter tid og kapasitet samt økt etterspørsel. Produsentene må også ta hensyn til råstoff, tørketid og lagerplass. Produksjonen kan derfor ikke tilpasses like raskt som salget endrer seg.
«Det trengs større forståelse for hvordan etterspørselen etter ved varierer,
Vedprodusent
og for kostnadene og prissettingen i vedproduksjonen.»
54 prosent solgte omtrent like mye som året før, 38 prosent solgte mindre og 8 prosent økte salget. Blant dem som solgte mindre, hadde 86 prosent en nedgang på inntil 50 prosent. Dette viser et svekket marked. Nesten halvparten solgte mer enn 75 prosent av produksjonen. Tre av fire solgte under 100 løskubikkmeter og nesten halvparten solgte under 50 løskubikkmeter. Volumfordelingen antyder et bilde av mange små produsenter og et begrenset antall større aktører.
Hele 92 prosent oppgir direkte salg eller faste kunder som sin viktigste salgskanal. Samtidig har 65 prosent ved igjen på lager. For de fleste er restlageret moderat: Mer enn seks av ti av disse har mindre enn en fjerdedel av produksjonen igjen. 79 prosent har forhåndsordrer, og nær en tredel har allerede solgt minst halvparten av planlagt volum.
1000-literssekken er den mest utbredte salgsenheten, fulgt av 60- og 1500-liters vedsekker. Sørlandet har størst innslag av 40-liters vedsekk, mens 1000-litersenheter er særlig vanlige på Vestlandet og i Midt- og Nord-Norge. Forskjellene viser at både logistikk og kundetyper varierer mellom regionene.
På landsbasis vurderer litt under halvparten etterspørselen som uendret. Det er rundt fire ganger så mange som opplever lavere som høyere etterspørsel. Nedgangen er tydeligst i sør og øst. Bare 6 prosent på Sørlandet melder om økning. I Midt- og Nord-Norge opplever 24 prosent nedgang og 18 prosent økning.
Norgespris kan ha dempet etterspørselen mest i sør, der ordningen gir størst økonomisk gevinst og er mest utbredt. I nord har strømprisene ofte vært lavere, og markedet har mindre å falle tilbake fra etter energikrisen. En lengre fyringssesong kan også bidra til stabilitet i den nordlige landsdelen. Svarene i undersøkelsen peker likevel ikke på én enkelt årsak.
59 prosent opplever uendret konkurranse, mens 32 prosent mener den har økt. Presset er sterkest på Sør- og Østlandet, men undersøkelsen tyder ikke på full priskrig. Lokal kundekunnskap, leveringssikkerhet og dokumentert kvalitet blir viktigere når veden konkurrerer med andre varmekilder og lavpristilbud.
To–tre år fram i tid venter halvparten stabil etterspørsel. Resten fordeler seg omtrent likt mellom moderat oppgang og nedgang. Bransjen tror dermed mer på et nytt normalnivå enn på rask vekst eller varig svikt.
«Ved er en del av beredskap og sikkerhet. Vi er vant til at alt kan kjøpes med én gang. Kanskje vi må lære å ha litt på lager og være forberedt på perioder uten strøm.»
Vedprodusent
Gjennomsnittsprisen på bjørkeråvirke er 653 kroner per fastkubikkmeter, 8 prosent lavere enn i fjor. Østlandet ligger lavest med 594 kroner, mens Vestlandet har det høyeste gjennomsnittet med 780 kroner. Undersøkelsen viser regionale forskjeller, men ikke hva de skyldes.
Sammenlignet med fjoråret viser prisbildet få endringer. Stort sett er prisene stabile eller litt lavere. Større enheter med stablet bjørkeved kan i enkelte tilfeller konkurrere med elektrisk oppvarming når den samlede strømkostnaden legges til grunn.
Tabellen viser gjennomsnittlige utsalgspriser inklusive mva. for forrige fyringssesong. Energiprisen for bjørk er beregnet etter typiske vekter i Norsk Standard 4414, 20 prosent fuktighet og 75 prosent virkningsgrad i en rentbrennende ovn. For annet virke varierer vekten med treslag og blanding, og energipris er derfor ikke beregnet. Prisene er kun et gjennomsnitt og må ikke oppfattes som veiledende priser, samt at de vil variere lokalt. Overlappende, ustablede storsekkategorier er slått sammen og kvalitetssikret mot svargrunnlag og stablet pris. Enkelte priser og regiontall bygger på få svar og bør tolkes varsomt, særlig ved sammenligning mellom salgsenheter.
De fleste vedprodusentene planlegger samme pris neste sesong. Noen få vil øke mens svært få tenker å redusere prisen. De fleste planlagte økningene er på inntil 10 prosent. Resultatene peker mot moderate justeringer framfor store prishopp.
Årets undersøkelse tegner et bilde av et roligere vedmarked, der lokale kundebånd og evnen til å tilpasse seg blir stadig viktigere.
Om undersøkelsen:
Markedsundersøkelsen 2026 bygger på svar fra 641 av Norsk Veds medlemmer. Dette tilsvarer i overkant av 25 prosent av medlemsmassen som gir en god pekepinn på hvordan det står til i vednæringen. Resultatene beskriver respondentene i undersøkelsen og er ikke nødvendigvis representative for alle norske vedprodusenter. Antall svar varierer mellom spørsmålene ettersom ikke alle har besvart hele spørreskjemaet. Enkelte spørsmål er endret fra året før, og resultatene kan derfor ikke alltid sammenlignes direkte. Det tas forbehold om feil i svar og bearbeiding.
