Mindre brenning og mer gjenbruk av bygningsmaterialer
Forfedrene våre var langt flinkere enn oss til å gjenbruke materialer. Møysommelig fjernet de spiker, og lagret materialene på et tørt sted, ofte i mange år, før de fikk et behov for å bruke dem på nytt. I våre dager går det aller meste av brukte materialer til flis og deretter brenning. Noe kjøres også rett på dynga. Nå utvikles nye standarder slik at det skal bli enklere å gjenbruke bygningsmaterialer.
Det er ingen tvil om at vi har mye å lære om bærekraft fra våre forfedre. I tidligere tider var det en nødvendighet å være nøysom, sløsing var utenkelig slikt bidro til armod. Dette gjaldt på alle områder, ikke minst mht. gjenbruk av bygningsmaterialer som det var mye arbeid å produsere. Først hogst med øks og sag, deretter transport av stokkene med hest til ei bygdesag drevet av vannkraft.
Til slutt stabling av materialene for tørking, og så lagring. Når det lå så mye arbeid bak materialproduksjonen var det sjølsagt at brukte bygningsmaterialer måtte man ta godt vare på for gjenbruk. Og når materialene etter flere gangers gjenbruk var blitt så «rufsete» at de ikke lenger kunne benyttes til bygging stod man med bågesaga og kappet dem opp til ved.
I mange år nå har denne type materialer i hovedsak gått til flisfyring. Men nå utvikles nye standarder slik at bygningsfirmaene i langt større grad kan vurdere slike materialer for gjenbruk, etter objektive standardiserte krav.
Standardene er utviklet i forskningsprosjektet sirkTRE som er støttet av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. Standard Norge har lagt forslag til to nye standarder ut på høring, og de vil snart bli en del av de norske standardene. Disse er de første i en serie nye standarder som utvikles for å kunne vurdere returtre slik at det skal kunne benyttes i nye produkter. Hovedmålet er å sikre effektiv gjenbruk av trevirke.
Når firmaer river bygninger går de brukte materialene i dag til oppflising og brenning