Noen treslag gir mer varme i vedovnen enn andre.
Treslagene våre har mange egenskaper. Noen dufter søtt som eksempelvis bjørk. Eik har en skarpere lukt. Treslagene smaker også forskjellig. Du kan faktisk lære deg forskjellen på treslagene ved å smake på kvistene. Rogn er elgens favorittmat om vinteren. Synes elgen at rogn smaker bedre enn andre treslag? Eller inneholder rogn stoffer som elgen har et spesielt behov for vinterstid? Det har ikke forskerne klart å gi oss svar på enda. Tyngden av treslagene, dvs. egenvekten er også svært forskjellig. Vedfyrere bør ha oversikt over treslagenes tyngde, for jo større egenvekt, jo mer varme. Vet du hvilke treslag som varmer mest?
Bøk er et veldig tungt treslag, gran er mye lettere. Legger du en vedkubbe av bøk i ovnen, får du ut 50 % mer varme enn fra en like stor kubbe med gran. Bjørkevirke er ganske tungt, og vårt mest populære treslag til ved. Dette har nok flere årsaker. Bjørketrær finner vi jo i alle landets fylker. Og Norge har flere bjørkearter. Hengebjørk har sin hovedutbredelse nord til Salten, trærne klarer ikke klimaforholdene lenger nord. Med unntak av i Pasvikdalen, for der er det litt lunere enn ellers i Finnmark. Dunbjørka med de fine små dunene på årsskuddene er tøffere enn hengebjørk og vokser i alle landets fylker. Og så har vi jo fjellbjørk, den mest hardføre, som vokser helt opp til snaufjellet. Med sine lave, krokete stammer tåler fjellbjørka mye kulde og vind. Hytteeiere hogger av og til fjellbjørk på tomta. Utover vinteren kan man da ha gleden av å fyre med egenprodusert ved som varmer godt.
Legger du en vedkubbe av bøk i ovnen, får du ut 50% mer varme enn fra en like stor kubbe med gran.
Som regel vil vedprodusentene sette prisen på ved etter energiinnhold. Dette kan forbrukerne dra nytte av. Har du en liten bolig, eller en bolig som er så godt isolert at det kreves svært lite varme, da kan det kanskje bli for varmt hvis du legger energirik bjørkeved i ovnen. I slike tilfeller er det aktuelt å kjøpe ved av osp, gran eller gråor. Da får du passe varme og ikke minst billig varme. Noen forbrukere kjøper også inn forskjellige typer ved tilpasset årstidene. Treslag som gir mindre varme enn bjørk fyres i milde perioder høst og vår. Bjørkeveden brukes midtvinters, når hardkulda slår inn over landet.
Treslag | Egenvekt i kg per m³ * | Antall kWh per m³ ** |
---|---|---|
Kristtorn | 675 | 3496 |
Barlind | 600 | 3107 |
Bøk | 570 | 2963 |
Ask | 550 | 2859 |
Eik | 550 | 2859 |
Alm | 540 | 2807 |
Rogn | 520 | 2703 |
Lerk | 540 | 2796 |
Lønn | 530 | 2755 |
Hassel | 510 | 2641 |
Bjørk | 500 | 2589 |
Hegg | 490 | 2538 |
Furu | 440 | 2287 |
Svartor | 440 | 2287 |
Lind | 430 | 2235 |
Selje | 430 | 2235 |
Osp | 400 | 2079 |
Gran | 380 | 1975 |
Gråor | 360 | 1864 |
* Trevirkets vekt i absolutt tørr tilstand, delt på trevirkets volum i rå tilstand. Antall kWh per kubikkmeter
** Antall kWh per kubikkmeter virke ved 17 % fuktighet av tørrvekt.