Nyttig informasjon for vedprodusenter fra veteran-juristen i Arbeidstilsynet

Brukerforskriften erstattet

For oss i vednæringen er det flere bestemmelser i Arbeidsmiljøloven med dens forskrifter som man må forholde seg til. Tidligere hadde vi den såkalte «Brukerforskriften». Dette var en forskrift som bl.a. satte krav til opplæring når man bruker farlig utstyr. «I 2013 ble det innført seks nye arbeidsmiljøforskrifter som erstattet 42 tidligere forskrifter», sier Stein.  «Kravene fra de gamle 42 forskriftene ble altså tatt inn i det nye regelverket, bl.a. «Brukerforskriften». Men, endringene fra 42 til 6 forskrifter var kun en rasjonalisering. Det skulle ikke skje realitetsendringer i kravene.» Den gamle «Brukerforskriften» er altså nå implementert i «Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav.»

I paragraf 10-1 har vi den svært viktige bestemmelsen, også for vednæringen, om opplæring ved bruk av farlig utstyr: «Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 10-2.» Og i § 10-2 står det bl.a.: «Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-1 og § 10-3, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning. Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne forskriften. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende. Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr innenfor det området det er gitt opplæring i. Demonstrasjon og prøving i forbindelse med reparasjon er unntatt fra kravet om dokumentert opplæring.»

Skjønn

Disse bestemmelsene gjelder alle som eksempelvis bruker motorsag eller vedmaskin i yrkesmessig sammenheng. Bestemmelsene gjelder også for de som arbeider aleine som selvstendig næringsdrivende.  Det er jo ingen tvil om at slike maskiner krever «særlig forsiktighet».

Men, hva med yrkesutøvende vedprodusenter som eksempelvis har arbeidet i mange år med vedmaskin og motorsag uten å kunne dokumentere særskilt opplæring på utstyret?

«Det er her skjønnet kommer inn ved et eventuelt tilsyn», sier Stein. «Utgangspunktet er altså at man skal ha en skriftlig dokumentasjon på at opplæring er gitt. Men det ville være urimelig å kreve dette for yrkesutøvere som har arbeidet i flere år med maskinene FØR brukerforskriften trådte i kraft 1. januar 2002. De som kan dokumentere minst tre til fire års praksis med bruk av arbeidsutstyret i skogbruket før denne dato, kan selv lage dokumentasjon på dette. Det som skal dokumenteres er at vedkommende har utført praktisk arbeid med f.eks. motorsag, ryddesag, vedmaskin, traktor med vinsj etc.  Hvis dette bekreftes av noen som kjenner til at vedkommende har drevet aktivt med slikt arbeid i så lang tid tidligere.»  Dette betyr i praksis at dersom man har startet opp med bruk av motorsag eller vedmaskin etter 1. januar 2002, da skal man ha skriftlig dokumentasjon på opplæring.

Opplæring kan gis av mange

I utgangspunktet kan alle med kompetanse på bruk av det farlige utstyret gi opplæring til andre når det er krav om dokumentert sikkerhetsopplæring. Det stilles ikke krav til gjennomført kurs, skole eller andre formelle opplæringer til den som skal gi opplæring. En som har dokumentert sikkerhetsopplæring kan derfor gi  opplæring til familiemedlemmer, yrkeskollegaer, eller til ansatte. Det samme gjelder også dersom man kan dokumentere tre til fire års praksis med bruk av arbeidsutstyret før forskriften i 2002 trådte i kraft. Men Stein presiserer følgende: «Det er viktig at man gjør dette på en systematisk måte. Opplæringen skal beskrives skriftlig for de punktene som er gjennomgått. Og, opplæringen skal være «både praktisk og teoretisk», slik det står i forskriften.»

Det finnes dessverre lite informasjon utover forskriftsteksten om hva eksempelvis opplæring i bruk av motorsag skal omfatte. Skogbrukets HMS-utvalg, der bl.a. Norsk Ved er representert, arbeider nå med et prosjekt med sikte på å utarbeide veiledninger.

Opplæring fra maskinselgeren

Vi i Norsk Ved har flere ganger skrevet om betydningen av opplæring når man kjøper ny vedmaskin. Da bør vedprodusenten gjøre avtale med selgeren om opplæring/informasjon i bruken av denne nye maskinen. Og, det må settes krav til selgeren om utstedelse av skriftlig dokumentasjon som beskriver hvilken opplæring som er gitt, når og til hvem. Da vil det ikke være noe tvil om at kravene til opplæring er tilfredsstilt. Et slikt papir er god dokumentasjon også i flere sammenhenger. Det vil ikke være behov for skjønn fra Arbeidstilsynets side vedr. opplæring på vedmaskinen under et eventuelt tilsyn. Man har god dokumentasjon på egen opplæring og kan også gi opplæring til andre, eksempelvis ansatte, på denne maskinen. Men husk at opplæringen skal dokumenteres, skriftlig.

Stein presiserer følgende: «Opplæringen skal også gis som «utstyrsspesifikk» opplæring, jf. forskrift om bruk av arbeidsutstyr § 10-4. Kravet til opplæring etter denne bestemmelsen kommer i tillegg til kravet til dokumentert- og sertifisert sikkerhetsopplæring. Det er opplæring som er nødvendig for sikker bruk som skal dokumenteres. Omfanget av opplæringen skal tilpasses type arbeidsutstyr og den enkelte arbeidstakers kompetanse. Dokumentasjonen av opplæringen bør inneholde informasjon om hvem som har gitt opplæringen og hva det ble gitt opplæring i. Dokumentet bør være attestert av både arbeidsgiveren og arbeidstakeren.»

Sertifisert sikkerhetsopplæring

I Forskrift om utførelse av arbeid bruker man også begrepet «sertifisert sikkerhetsopplæring». Da er det ikke nok at man har fått en viss opplæring fra noen med kompetanse på bruken av utstyret. Denne opplæringen må man få av noen som er SERTIFISERT til å gi slik opplæring. Det kreves altså en spesiell offentlig godkjenning av de som skal gi opplæringen. I Forskriften er det nevnt en del arbeidsutstyr som kommer inn under kravet om sertifisert sikkerhetsopplæring. For vednæringen er følgende utstyr viktig slik de beskrives i forskriften: «Løfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen». Noen vedprodusenter har anskaffet truck, og denne kommer inn under kravet til sertifisert sikkerhetsopplæring. Skal vedprodusenter bruke truck i vednæringen, må man derfor sørge for å skaffe seg sertifisert sikkerhetsopplæring, såkalt truckførerbevis, for denne type maskiner. Og, husk endelig å påse at eventuelle ansatte uten truckførerbevis ikke bruker trucken.

Dersom man har ansatte, skal de ha en arbeidskontrakt. En praktisk ordning kan være å ta inn i arbeidskontrakten følgende setning: «Arbeidstageren har kun tillatelse fra arbeidsgiver til å bruke maskiner og utstyr omfattet av paragrafene 10-2 og 10-3 i  Forskrift om utførelse av arbeid der arbeidstageren har dokumentert og/eller sertifisert sikkerhetsopplæring.» Det kan også være praktisk å føre opp maskiner og utstyr man har fått slik opplæring på i arbeidskontrakten. Arbeidstageren skal skrive under på arbeidskontrakten. Dersom den ansatte på eget initiativ allikevel tar i bruk farlig utstyr som vedkommende ikke har sikkerhetsopplæring på, skjer dette i utgangspunktet på vedkommendes egen risiko. Arbeidsgiver må umiddelbart stanse bruken, dersom man observerer slike forhold.

Utenlandske arbeidstagere må søke

Også i vednæringen brukes utenlandske arbeidstagere. Stein legger vekt på følgende: «Vær klar over at Arbeidstilsynet krever særskilt søknad for bruk av bl.a. av truck dersom denne arbeidstageren har truckførerbevis fra annet land enn Norge.» For i Forskrift om utførelse av arbeid  § 10-2 står det: «Borger fra annet EØS-land eller Sveits skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-3.» Stein opplyser: «For borgere utenfor EØS-området vil kompetansebevis fra hjemlandet normalt ikke bli godkjent. For disse gjelder at de bør kontakte opplæringsvirksomhet eller institusjon for å få vurdert opplæringen og tilleggsopplæring slik at de tilfredsstiller kravene.»

Forskrift om utførelse av arbeid nevner også kraner i sine krav til sertifisert opplæring. Mange vedprodusenter benytter henger med kran, både i skogen og på vedproduksjonsplassen. Denne type kraner er ikke omfattet av kravene til sertifisert opplæring. Men dokumentert opplæring er nødvendig. Stein gir følgende opplysninger: «Da krankravene skulle innføres, kom det mange protester fra skognæringen. De mente det ville bli alt for omfattende å kreve sertifisert opplæring for alle som bruker kran i skogbruket. Arbeidstilsynet tok hensyn til dette, og vi krever altså kun dokumentert opplæring.»

Mer bruk av overtredelsesgebyrer

Dersom Arbeidstilsynet avdekker brudd på lover eller forskrifter på en arbeidsplass, kan etaten politianmelde eller benytte gebyrer. «De siste årene har det vært en tendens til færre politianmeldelser og mer bruk av gebyrer», sier Stein.  «Eksempelvis i bygge-bransjen vil et gebyr raskt komme opp i 50 000-300 000. Gebyrer er noe som brukes av mange etater ved overtredelser, og det har vært en grundig juridisk vurdering av om og når gebyrer kan benyttes.» Overtredelsesgebyrer fra Arbeidstilsynet skal være rettet mot virksomheten, ikke mot personen som driver virksomheten. Gebyrer skal ikke være «personstraff.» Dersom man driver enkeltpersonforetak uten ansatte, er terskelen for bruk av gebyrer mye høgere enn om man har et stort firma organisert som As og med mange ansatte.» 

Stein er nå 62 år, og litt usikker på hvor lenge han kommer til å arbeide framover: «Det har vært interessant å følge utviklingen i etaten i disse årene. Akkurat nå er vi inne i en større omorganiseringsprosess som skal være ferdig i løpet av 2019. Det skal bli spennende å se resultatet.»