Fra ubåtkaptein til nestleder i DSB

I fjor sendte DSB ut en brosjyre til alle landets husstander. Her oppfordret de nordmenn til å tenke beredskap ved å liste opp hva som alltid bør være tilgjengelig i en beredskapspakke for husholdningene. Denne pakken er så omfattende at en husholdning skal kunne klare seg en periode uten øvrig tilgang på mat, vann, brensel med mer. Og, veden ble framhevet som en viktig del av beredskapspakken.

Flere trusler

«Selv om vi lever i et trygt og stabilt samfunn, er risiko- og trusselbildet i Norge sammensatt og i endring. Klima-endringer, ekstremvær, en endret sikkerhetspolitisk situasjon, terror og teknologi er eksempler på det», uttalte DSB-direktør Cecilie Daae da beredskapspakken ble lagt fram.

Per understreker at det er viktig å tenke egenberedskap. Dersom strømmen går, vanntilførselen svikter, telefonnettet blir liggende nede, hva gjør man da? Og nestlederen er sjøl godt forberedt: «Jeg har en del frysetørkede poser med mat liggende, samt noe hermetikk. Sørger også for å skifte vann i noen kanner i løpet av året. Tror nok jeg er godt forberedt hvis noe skulle skje. Og som ansatt i DSB bør jeg jo også være det.»

Viktig med vedlager

Økende frekvens av ekstremvær de siste årene har bidratt til at mange har lært hvor viktig det er å ha en viss egenberedskap. «Når folk erfarer at de mangler elementære hjelpemidler i en krisesituasjon, da sørger de for å gardere seg til neste gang.»

Han legger vekt på at alle som har ildsted må sørge for å ha et visst vedlager i boligen: «Jeg kjøper inn 50-60 stk.
60 liters sekker med ved om høsten, det er godt å ha vedvarmen utover vinteren. Men noen sekker blir alltid liggende som ekstra beredskap.»

Mange anskaffer ikke ved

Statistisk Sentralbyrå registrerte for noen år siden at ca. 400 000 husholdninger med ildsted ikke anskaffer ved. Her har nok både beredskapsmyndighetene og vi i Norsk Ved en oppgave med å motivere. Kommunal-departementet har det overordnede ansvaret for de såkalte byggtekniske forskriftene. Disse er også viktige i beredskapssammenheng.

I den byggtekniske forskriften fra 2017, også kalt TEK 17, finner vi bl.a. følgende bestemmelse i paragraf 14-4 Krav til løsninger for energiforsyning.

«Boenhet i småhus oppføres med skorstein. Kravet gjelder ikke dersom:

1. boenheten oppføres med vannbåren varme, eller
2. årlig netto energibehov til oppvarming ikke overstiger kravet til passivhus, beregnet etter Norsk Standard NS 3700:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Boligbygninger.»

Dette betyr altså at det er påbudt med installasjon med pipe i småhus, dvs. eneboliger, rekkehus mfl. Men, det er ikke påbudt med installasjon av ildsted.

Dersom boligene bygges med såkalt «passivhusstandard», eller har vannbåren varme, er det heller ikke krav om installasjon av pipe. Hva skjer da dersom strømmen blir borte en lengre periode? Jo, da blir det kaldt også i disse boligene. Her har nok både Norsk Ved og beredskapsmyndighetene en jobb å gjøre når disse bestemmelsene skal revideres.

I brosjyren som DSB sendte ut i fjor er mat, drikke og varme det viktigste man bør ha i reserve i hjemmet. Anbefalingen fra direktoratet går ut på at man skal ha et lager som sikrer at husholdningen kan klare seg i 3 døgn. Men er ikke dette en relativt kort periode? «Vi kjenner til at andre land har gått ut med anbefaling for lengre perioder. Eksempelvis oppfordrer tyske myndigheter sin befolkning om å lagre matvarer for 10 døgns bruk. Men foreløpig har vi landet på 3 døgn. Etter hvert vil vi gjennomføre spørreundersøkelser for å klarlegge i hvilken grad befolkningen har fulgt vår oppfordring. Det skal bli spennende å gå inn i resultatene av disse undersøkelsene.»