Eldgamle tyrirøtter må ikke lenger brukes til bålved
De fleste av oss har nok gjort det: Sparket opp en gammel tyrirot og brent på bålet. Slik det har vært gjort i uminnelige tider. Men dette må vi faktisk slutte med. Legg heller noen tørre, fine vedkubber i sekken. For disse tyrirøttene er både antikviteter og klenodier, viktige for å dokumentere skoghistorie og av vesentlig betydning for biologisk mangfold.
Tyrirøtter er et fantastiske opptennings- og vedemner for bålbrenning. Sjøl om det er temmelig fuktig så brenner tyrien. Og denne egenskapen har nordmenn benyttet seg av siden de aller første menneskene kom hit til landet for ca. 9300 år siden. Også i dag er det mange friluftsfolk som sparker opp ei gammel tyrirot når det skal tennes bål, men det må vi altså slutte med. For disse røttene kan være eldgamle, kanskje opp mot 1000 år i forhold til da treet spirte. Stubbene utgjør derfor et enormt «bibliotek» av informasjon om vær, klima og andre forhold svært langt tilbake i tid. Forskerne klarer allerede i dag å avdekke mye informasjon fra disse røttene. Framtidas generasjoner av forskere kommer til å ha helt nye metoder tilgjengelig og vil oppdage mye mer.
Dessuten er stubbene svært viktige levesteder for sjeldne arter blant lav, mose og insekter. Ny kunnskap får vi hele tiden, og noen ganger må vi faktisk endre adferd. Tyristubbene må derfor få lov til å bli stående så lenge som mulig, og vi får ta med noen vedkubber i sekken til kaffebålet.