Mange vedprodusenter har derfor gått tomme for bjørkeved, men Norge er ikke tom for ved. Noen produsenter har mulighet for kunstig tørking, og andre selger flere treslag enn bjørk.
Det er ingen tvil om at vedsituasjonen nå er anstrengt. Svært mange forbrukere har innsett at med dagens strømpriser er det mye penger å spare med vedfyring i stedet for å skru på panelovnene.
Bjørk er det mest populære treslaget til ved. Det er først og fremst bjørkeved folk etterspør. Men Norge har svært mange andre treslag, og samtlige er egnet til oppvarming. Norsk Institutt for bioøkonomi på Ås- NIBIO, opplyser på sine nettsider at vi har ca. 30 arter av skogstrær i Norge. Samtlige kan benyttes til brensel, men det er jo noe forskjell på brennverdien per volumenhet. Gran er det treslaget vi har mest av i Norge både i tilvekst og volum. Brennverdien er ca. 24 % mindre enn bjørk.
Furua kommer på 2. plass i tilvekst og volum, brennverdien er 12 % mindre enn bjørk. Og, myten om at furuved (se bildet) øker risikoen for pipebrann er faktisk helt feil iflg. tidligere forsker Edvard Karlsvik ved Sintef. Fyrer man med tørr ved og god trekk er det ikke mer risiko for soting i pipa ved bruk av furuved enn med bruk av andre treslag.
Av lauvtreslagene våre har de såkalte «hardvedtreslagene» større brennverdi enn bjørk. Bøk har 14 % større brennverdi enn bjørk, ask og eik 10 %.
Selje, lind og osp, som altså ikke er hardvedtreslag,d har 14-20% mindre brennverdi enn bjørk. Sjøl om man ikke får tak i bjørkeved, så går det altså helt greit å varme opp bolig og hytte med andre treslag. Men med unntak av hardvedtreslagene må man da beregne å bruke noe mer ved for å få samme varmeutvikling fra ovn og peis som med bruk av bjørkeved.