Norsk Ved, forum for vedprodusenter har avgitt uttalelse til Energikommisjonen
Regjeringens oppnevnte Energikommisjon skal avgi sin uttalelse 15. desember. Og i mandatet står det klart at man både skal vurdere og ta hensyn til bruk av andre energibærere enn kraft. Dette betyr at kommisjonen også må behandle vedproduksjon og vedfyring i sin innstilling. Her er vår uttalelse:
VEDEN ER VIKTIG FOR NORGES ENERGIFORSYING.
Innspill til Energikommisjonen fra Norsk Ved Forum for vedprodusenter.
I mandatet til Energikommisjonen står det bl.a.: «Kommisjonen skal vurdere og ta hensyn til utviklingen i egenproduksjon av kraft, samt bruk av andre energibærere enn kraft.»
Norsk Ved Forum for vedprodusenter
Vi er et interesseforum primært for næringsdrivende vedprodusenter med ca. 2700 medlemmer, etablert i 1991. I løpet av disse 31 årene har forumet arbeidet aktivt for å utvikle vednæringen. Vi har arrangert fagdager for vedprodusenter i alle landets fylker, med foredrag og maskindemonstrasjoner. I flere fylker har vi hatt gjentatte arrangementer. Norsk Ved har utgitt veiledningsmateriell om sikker og effektiv vedproduksjon, samt god kundebetjening. Medlemmene får tilsendt vårt fagblad Norsk Ved 4 ganger i året. Dette er Norges eneste dedikerte fagblad om ved og vednæring.
Vi har i samarbeid med Norsk Institutt for bioøkonomi på Ås utviklet et helt nytt omsetningssystem for ved basert på prising av veden etter pris per kWt, og vi har laget informasjonsmateriell til vedprodusentene om systemet.
Norsk Ved er medlem av Skogbrukets HMS- utvalg og Standard Norge sin rådgivende komité for bioenergi. I 2021 var vi prosjektleder for en arbeidsgruppe som utarbeidet det faglige grunnlaget for den nye norske vedstandarden, NS 4414 Ved til brensel.
Oppsummering av våre innspill
Vedfyringen er svært omfattende og betyr mye både for de som fyrer med ved og for avlastning av elektrisitetsforbruk og linjekapasitet.
Vedfyringen er spesielt viktig i perioder som vi har nå med mangel på kraft. I områder der linjenettet er dårlig utbygd, eksempelvis i noen utkantkommuner, betyr vedfyringen mye for å unngå for stor belastning på nettet. Vedfyringen kan bidra til å utsette større investeringer i linjenettet i Norge.
Det ligger en betydelig energigevinst i å bytte ut de gamle ovnene med reintbrennende, moderne ovner. Norge vil derfor ha stor energinytte av incentiver som bidrar til raskere utfasing av gamle vedovner.
Vi anbefaler Energikommisjonen å bidra til at vedfyringens viktige beredskapsfunksjon dokumenteres og framheves. Og, vi ber Kommisjonen anbefale at denne beredskapsfunksjonen ikke svekkes av statlige eller andre offentlige vedtak i årene framover, men derimot styrkes.
Det er viktig å få kontinuerlig god informasjon fra SSB om vednæring og vedforbruk, dette mangler på vesentlige områder.
Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Enova, Skogbrukets Verdiskapningsfond mfl. er viktige finansieringsorganer for næringslivet. Vi anbefaler Energikommisjonen å understreke betydningen av at også vednæringen får finansielle muligheter til utvikling. Både ved tildeling av midler til enkeltforetak, og ved tilskudd til fellesprosjekter for hele næringen.
Mange fyrer med ved i Norge
Vedfyringen i Norge er svært omfattende og betyr mye for mange. I perioden 2019 til 2021 har antall husholdninger som fyrer med ved økt med ca. 136 000 til hele 1 271 000 husholdninger. Dette utgjør 51 % av alle norske husholdninger, som i 2021 utgjorde 2 512 317.
I tillegg har vi nå 445 513 hytter og fritidsboliger der de aller fleste fyrer med ved. Samlet antall vedfyrende husholdninger, hytter og fritidshus er altså ca. 1,7 millioner.
Veden er derfor en viktig energikilde i Norge, og vedfyringen bidrar mye til avlastning av strømforsyningen, både mht. energiproduksjon og effektbelastning. Dette er spesielt viktig i de periodene på året da strømforbruket er stort og belastningen på linjenettet høgt. Vedforbruket er derfor viktig både for vedfyrerne, og for de som ikke fyrer med ved.
Vedforbruket
Hvert år gjennomfører SSB en forbruksundersøkelse der de registrerer siste års vedforbruk. Dette oppgis i statistikkene både som brutto energimengde i den forbrukte veden, og netto energimengde. Med netto energimengde menes den varmemengden som gir varme til rommet og som direkte kan sammenlignes med alternativ mengde elektrisitet.
Vedovnene har blitt stadig mer energieffektive de siste årene og vedovner produsert etter 2016 utnytter nå vedenergien med 80%.
Vedkjeler for sentralfyring utnytter vedenergien med 90 %. Svenskene har nylig utviklet en ny type vedovn, Eco Igniz, som er oppe på 90%.
Ovner produsert før 1998 utnytter vedenergien med 60 %, og ovner produsert i perioden 1998-2016, har en energiutnyttelse på 75%.
I 2021 var 39 % av boligenes vedforbruk i ovner produsert før 1998.
De siste årene har vi sett en meget stor økning i vedforbruket, i perioden 2019-2021 økte vedforbruket med 1,08 TWt, fra 5,08 TWt til 6,16 TWt.
Den nyttiggjorte energimengden, eller netto energimengde, var 4,03 TWt i 2021, dvs. 65 % av brutto energimengde. Til sammenligning produserer Alta kraftverk i et normalår 0,655 TWt. Den nyttiggjorte energien fra vedfyring i 2021 var altså 6 ganger så stor som årsproduksjonen i Alta kraftverk.
Dersom alle ildstedene hadde hatt dagens moderne forbrenningsteknologi med utnytting på 80 %, ville den nyttiggjorte energimengden økt med nesten 1 TWt til 4,928 TWt.
Det ligger en betydelig energigevinst i å bytte ut de gamle ovnene med reintbrennende, moderne ovner. Norge vil derfor ha stor energinytte av incentiver som bidrar til raskere utfasing av gamle vedovner.
Vi vil også understreke vedovnenes meget store effekt. Ovner som selges i dag har effekt på ca. 7 000 watt til ca. 12 000 watt. I den kalde årstida er det vanlig at ovnene fyres opp om morgen da behovet for elektrisitet både i industrien og i boliger uten vedfyring er høgt. Den store effektutviklingen i vedovnene medfører rask oppvarming, og med betydelig avlastning av alternativ elektrisk effekt ved bruk av elektriske ovner. Vedfyringen utgjør derfor stor avlastning av elektrisitetsmengde og linjekapasitet i de perioder da behovet både for effekt og mengde i elektrisitetssystemet er stort.
Direktør for systemdrift i Statnett Tom Tellefsen opplyser til Norsk Ved at vedfyringen er spesielt viktig i perioder som vi har nå med mangel på kraft. Han opplyser også at i områder der linjenettet er dårlig utbygd, eksempelvis i noen utkantkommuner, betyr vedfyringen mye for å unngå for stor belastning på nettet. Han opplyser at vedfyringen generelt i landet kan bidra til å utsette større investeringer i linjenettet.
I dagens situasjon er også vedfyringen ekstra viktig som alternativ til elektrisk oppvarming, slik at forbrukerne kan redusere sine energiutgifter.
Beredskap
Vedovner betyr mye i beredskapssammenheng. Hvert år faller elektrisitetsforsyningen ut i deler av landet. Slike hendelser er alltid problematiske, men de som har ildsted og vedlager blir ikke berørt i samme grad som andre. Dersom man ikke har mulighet for alternativ oppvarming under strømbrudd på kalde vinterdager, kan konsekvensene bli så dramatiske at folk må evakuere boligen. Dette kan også medføre store skader på bygningen dersom vannledningene fryser.
Til tross for vedovnenes store beredskapsmessige betydning forslo allikevel Direktoratet for byggkvalitet i 2021 å sløyfe kravet til skorstein i nye småhus. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skrev i sin høringsuttalelse:
«Alternativ oppvarming er et viktig egenberedskapstiltak. Vi har en stabil strømforsyning i Norge, men det hender at den svikter. Flere steder i landet går strømmen flere ganger i året. Spesielt er kystnære områder og utkantstrøk utsatt.
Statistikk fra NVE viser at nordmenn i snitt opplever fra tre til fem strømbrudd hvert år. Flere titusener opplever at bruddet varer fra noen timer til flere dager. Da er mulighet for fyring, ett av få alternativer som kan gi trygg og god oppvarming av hjemmet. I dagens situasjon med høy strømpris og fare for strømrasjonering til våren, er også mulighet for fyring av betydning for de utfordringene som kan komme.
Vi har en god energiberedskap. Ved strømbrudd vil nettselskapene jobbe på spreng med feilretting og gjenoppretting, men vi må være forberedt på at det kan ta litt tid før de siste er koblet inn igjen. Eksempelvis tok det over en uke før strømmen var tilbake i utkanten av Oslo etter Dagmars herjinger i 2011. Det er naturligvis mer krevende å være uten tilgang på varme på vinteren.»
Videre skrev beredskapsdirektoratet: «Med forslaget om å fjerne krav om skorstein i småhus, kan man komme i en situasjon der nedbygging av egenberedskapen i befolkningen, overfører større utfordringer og plikter til kommunene. Det kan oppleves som uheldig at myndighetene ber befolkningen styrke egenberedskapen, samtidig som tilgangen på et viktig egenberedskapstiltak reduseres.»
DSB sin uttalelse var en svært god dokumentasjon på vedfyringens store betydning for energiberedskap, og regjeringen valgte raskt å avvise forslaget fra DIB. Daværende kommunal¬ og distriktsminister Bjørn Arild Gram uttalte: «Det er viktig at folk kan holde varmen hvis det skjer en naturkatastrofe eller annen stor hendelse. Ved å beholde kravet om pipe, legger vi til rette for at man kan fyre med ved». Og videre sa han: «Høringsforslaget «Klimabaserte energikrav til bygg» inneholder blant annet et forslag om å fjerne dagens krav i Byggteknisk forskrift om at boenhet i småhus må ha skorstein. Departementet går fortsatt gjennom høringen og innspillene til denne, men kan allerede nå si at skorsteinkravet består.»
Vi anbefaler Energikommisjonen å bidra til at vedfyringens viktige beredskapsfunksjon dokumenteres og framheves. Og, vi ber Kommisjonen anbefale at denne beredskapsfunksjonen ikke svekkes av statlige eller andre offentlige vedtak i årene framover, men derimot styrkes.
Statistikkbehov
Det er viktig å få kontinuerlig god informasjon fra SSB om vednæring og vedforbruk. I denne sammenheng er det bl.a. viktig å følge med på hvordan omfanget av importveden endres fra år til år. SSB har en egen statistikk for dette, men vi er usikre på om tallene kun representerer ved.
I tabellen står det nemlig: «Ved til brensel i form av stokker, kubber, vedtrær, kvister, kvistbunter eller liknende». Stokker er som kjent ikke ved, helle ikke kvistbunter. Vi har en antakelse om at tabellen også inneholder import av råvirke til ved, altså vedtømmer. Norsk Ved har flere ganger tatt dette opp med Tolletaten og SSB, uten å få en avklaring.
SSB gjennomfører hvert år en forbruksundersøkelse der de spør om vedforbruk. I denne sammenheng ville det vært svært enkelt å legge inn et spørsmål om hvor mye av den forbrukte veden som er innkjøpt og hvor mye som er egenprodusert. Dette gjøres imidlertid ikke, og ingen kjenner derfor til denne fordelingen og hvordan utviklingen her er.
Den årlige tilveksten av treslagene var i 2021 ca. 24 millioner kbm. Industriavvirkningen utgjorde 11,6 millioner kbm og avvirkning til ved 2,1 millioner. Samlet 13,7 millioner kbm.
I 2014 ble det slått fast i rapporten fra SKOG22, den nasjonale strategien for skog- og trenæringen, at avvirkningen kan øke til minst 15 millioner kubikkmeter.
Årlig tilvekst av norske treslag på produktiv skogsmark er fordelt med omtrent 50 % gran, 25 % furu og 25 % lauvtrevirke. Tilveksten av bjørk på produktiv skogsmark utgjør ca. 11 %. Forbrukerne etterspør i hovedsak bjørk, til tross for at hardvedtreslag som eksempelvis eik, ask og bøk inneholder mer energi per volumenhet.
Gran inneholder 24 % mindre energi enn bjørk per volumenhet og er et utmerket treslag for fyring høst og vår. Furu inneholder kun 12 % mindre energi enn bjørk. Bl.a. pga. importrestriksjonene av russisk bjørk til Europa har bjørkeprisen blitt svært høg. Markedet i Norge tilpasser seg de internasjonale prisene, og prisen på norsk bjørk til norske vedprodusenter har blitt nesten fordoblet sammenlignet med i fjor. Dette påvirker sjølsagt også vedprisen.
Prisen på andre lauvtreslag, samt massevirke av gran og furu er mye lågere enn for bjørk. Norsk Ved har over flere år forsøkt å motivere forbrukerne til også å benytte andre treslag enn bjørk. I statistikksammenheng hadde det vært svært nyttig om SSB i sin årlige forbrukerundersøkelse også hadde registrert hvilke treslag forbrukerne benytter til vedfyring.
Utvikling av vednæring og vedproduksjon
Norge bør ha en vedproduksjon tilsvarende det norske forbruket. Dette betyr at næringen i likhet med andre næringer har behov for innovasjon og utvikling. Norsk Ved har bidratt i denne sammenheng med prosjekter som delvis er finansiert av Innovasjon Norge, Enova og Skogbrukets verdiskapningsfond. I tillegg har Norsk Ved bidratt med betydelig egeninnsats. Det er av stor betydning at slike forsknings- og utviklingsprosjekter kan realiseres også i årene framover. Aktuelle finansieringsorganer må derfor ha god forståelse for vedens store betydning for energiforsyning og beredskap. Vi anbefaler Energikommisjonen å understreke betydningen av at også vednæringen får finansielle muligheter til videre utvikling. Både ved tildeling av midler til enkeltforetak, og ved tilskudd til fellesprosjekter for hele næringen.