Norgesprisen med 50 øre per kWt blei jo innført den 1. oktober. Og noen forbrukere synes kanskje nå at det ikke er nødvendig å anskaffe ved for vinteren. Men, dersom folk med vedovn velger å gå vinteren i møte uten alternativ oppvarming til strøm, da kan de faktisk få ubehagelige overraskelser. Dessuten, samlet strømpris inkludert nettleie koster jo en del mer enn 50 øre per kWt, og veden kan fremdeles være konkurransedyktig på pris.
Øyvind Stranna Larsen. Fagansvarlig Norsk Ved Forum for vedprodusenter.
Hvert eneste år skjer det strømbrudd rundt om i landet. Mange opplevde dette allerede under høstens storm Amy. Strømbrudd er problematisk for alle, men for de med vedovn og vedlager blir ikke konsekvensene så store. Den gode varmekomforten kan jo allikevel opprettholdes. Og, man kan varme både mat og vann på vedovnen.
Men uten alternativ oppvarming til strøm, og med et lengre strømbrudd, kan man risikere å måtte forlate bolig eller hytte i vinterkulde.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og myndighetene anbefaler at alle husholdninger i Norge bør ha et beredskapslager: Folk med vedovn bør ha et vedlager for minimum ei uke hvis strømmen svikter. «Sørg for at du har nok ved», skriver også direktoratet i sine anbefalinger for varmeberedskap på hjemmesidene. Ikke minst i dagens situasjon er dette en meget aktuell anbefaling.
Fastprisen på 50 øre kan raskt oppheves.
Da Stortinget vedtok Lov om Norgespris vedtok de også en «sikringsbestemmelse.»
For i lovens § 22 står det:
§ 22. Hensyn til kraftsituasjonen
Departementet kan gi forskrift om opphør og justering av ordningene av hensyn til kraftsituasjonen.
Dersom vi i løpet av vinteren får en særdeles anstrengt kraftsituasjon pga. dårlig magasinfylling kombinert med ekstra stort strømforbruk, da gir denne paragrafen hjemmel for opphør av ordningen. I en slik situasjon vil med stor sannsynlighet strømprisene på Nord Pool børsen være meget høge.
Veden kan fremdeles være konkurransedyktig på pris.
Hvert år gjennomfører Norsk Ved Forum for vedprodusenter en Markedsundersøkelse blant våre medlemmer. Her spør vi bl.a. om vedprisene forrige sesong, og om de vil ta samme priser, øke eller redusere. Årets Markedsundersøkelse viste at de aller fleste (73%) vil ta samme priser som i fjor. Noen vil redusere prisene (5 %) og resten (22 %) vil øke med 8 %.
De aller fleste vil altså tilby ved med samme priser som forrige fyringssesong.
Årets Markedsundersøkelse viste også at landsgjennomsnittlig energipris for kjøp av stablede 1000 liters sekker med bjørk i fjor var kr 1,22 per kWt. Da forutsatt en ovn som utnytter energien i veden med 75 %, slik ovner produsert i perioden 1998-2016 gjør. Ovner produsert etter 2016 utnytter 80 %, da blir energiprisen for slike sekker kr 1,16 per kWt. Og, de aller fleste vedprodusenter vil altså holde samme pris også denne sesongen.
Energiminister Terje Aasland uttalte følgende til Aftenposten den 29.9 i år: «Med alle avgifter og påslag inkludert vil 1 kilowattime koste mellom 1,20 og 1,30 kroner.»
I tillegg må jo forbrukerne også betale et såkalt effektledd, eller kapasitetsledd, ut fra hvor stor effekt man tar ut. Og på ekstra kalde vinterdager må nok den strømeffekten være temmelig stor uten vedfyring eller annen oppvarming.
Den nye fastprisen på strøm har månedskvote.
Månedskvoten for hytter er på kun 1000 kWt. Hvilket betyr at på hyttene kan man ikke ha på mer strøm kontinuerlig enn ca. 1400 watt per måned. Dette er trolig for lite for mange til å holde kjøkken, bad mm. frostfritt i kuldeperiodene når hytta ikke er i bruk. Et forbruk på 1400 watt er i hvert fall alt for lite for å oppnå en komfortabel innetemperatur, når man i kalde perioder kommer opp på hytta. Da må strømforbruket økes vesentlig hvis man ikke har alternativ oppvarming, som f.eks. vedfyring. OG, hytteeiere må jo betale markedspris for strømforbruket som overstiger månedskvoten. Var det noen som nevnte at det kan være praktisk med et vedlager?
Vedfyring er mer enn varme.
I 2014 publiserte antropolog Christopher Lynn ved Universitetet i Alabama en meget interessant studie. Dette var en fagfellevurdert vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet Evolutionary Psychology, som er et akademisk tidsskrift innen psykologifeltet.
Han hadde undersøkt hvordan det å se på flammer, spesielt med knitring fra ved, påvirker blodtrykk og avslapning. Deltakere satt foran en simulert peis med flammer og knitring. Jo lenger de satt foran denne type peis, jo bedre var effekten. Den var sterkere når det blei utviklet knitring. Forskerne tolket dette som en evolusjonær respons, ild har historisk vært knyttet til trygghet, sosialt samvær og varme.
Kosen foran bål, peis og ovn er altså noe som har vært svært viktig for forfedrene våre. Og dette er også viktig for dagens generasjoner. Det blir liksom ikke samme kosen å sette seg ved en elektrisk ovn.
